Grønne verdier i Ulåsthuset

Økologisk kollektiv i Stensparken

Det har den siste tiden vært mye snakk om boligaksjonen i Stensparken i Osloby. Hvordan “Ulåstkollektivet” 10. mai tok over hoffskreddermesterens praktvilla og hvordan bystyret nå ønsker å kaste dem ut. Okkupantene har drømmer om kulturhus og samlested på St. Hanshaugen. Byråd Bjercke fnyser av dem som sniker i køen. (http://www.osloby.no/nyheter/Okkupantene-i-Stensparken-blir-kastet-ut-8027090.html)

I Miljøpartiet De Grønne er vi opptatt av å dyrke byen, bevare verneverdige bygg og legge opp til at byens innbyggere kan leve økologisk bærekraftige liv med gode sosiale fellesskap. Aksjonen i Stensparken er nettopp dette. Ikke nok med at kollektivets arbeid med villaen og hagen øker verdien på huset, men de nye beboerne utviser ekte dugnadsånd og naboskap. De har ambisjoner om å starte gratis kafé med overskuddsmat, i tillegg til å dyrke egen økologisk hage, sette opp sykkelverksted og i det hele tatt bevare og sikre det flotte bygget de har inntatt. Ulåst-kollektivet er i så henseende et symbol på grønne verdier og grasrotinitiativ.

Hva betyr det at det er kommunen som eier villaen i Stensparken?

Det flotte huset i Stensparken – om man kaller det Presteboligen, hoffskreddermesterens praktvilla eller Ulåst-huset – er et kommunalt bygg og oppført på byantikvarens gule liste. Villaen skal være regulert til allmennyttige formål. Det har vært mange gode idéer og prosjekter knyttet til bygget, men den lange behandlingstiden har ført til at boligen har fortsatt å være forlatt, til nabolaget store frustrasjon. Slik det ofte skjer med tomme bygg har huset tiltrukket seg tilfeldige overnattere, med nedsøpling og tagging og en overgrodd tomt, mens de som bruker parker har irritert seg over at det blir stadig styggere og ikke brukes til noe fornuftig.

Hva er allmennyttige formål? Det kan argumenteres for at det nettopp er slike formål som Ulåstkollektivet står for. I en by med høy boligmangel, høyt overforbruk og behov for å skape en ny og bærekraftig infrastruktur, er ildsjeler som okkupantene nettopp det som trengs. I steden for å hive ut engasjerte og kreative ungdommer, ønsker Miljøpartiet De Grønne at okkupantene får kommunal støtte for arbeidet de bedriver. Kommunens bygg er oslobeboernes bygg. Lokallaget på St. Hanshaugen mener at denne saken ikke er blitt skikkelig lokalt forankret. Oss bekjent er Ikke et vondt ord sagt om okkupantene i nabolaget. Det er utelukkende sett på som positivt at noen tar renoveringen av bygget i egne hender.

Sivil ulydighet på norsk

Høfligere og mer skikkelige okkupanter skal det letes lenge etter: Ungdommene i Ulåsthuset har gjort alt riktig. De rydder og fikser, henger opp brannalarmer, driver med dugnad og kjøkkenhage og inviterer på kaffe og vafler. Huset er 100% rusfritt. På onsdag, torsdag og lørdag holdt de åpen dugnad i bydelsøkologisk ånd. Dette er langt mer enn kommunen har greid å få til i løpet av de fem siste årene villaen har stått tom.

Om vi prinsipielt mener at kommunale bygg ikke skal okkuperes, er initiativet fra Ulåstkollektivet såpass godt at det her må anerkjennes hva dette kan gjøre for nabolaget. I De Grønne kommer vi til å kjempe med okkupantene for at de skal kunne fortsette det flotte arbeidet de gjør med vern gjennom bruk i nabolaget. Hvis byrådet tok seg bryet med å gå ut og snakke med ungdommene ville kanskje de også tenkt seg om to ganger før de hev ut lokale initiativtakere.